Hvor mye arbeid ligger bak?
Tja... Jeg førte ikke nøyaktig arbeidslogg, men for selve skrivingen anslår jeg et sted mellom 1000 og 1500 timer. (Pluss de 22 årene med pistolerfaring jeg hadde samlet på den tiden).
Boken er på 42 812 ord, du kan jo regne litt på antall ord pr. time.

Hva er endret i det andre, tredje, fjerde og femte opplaget?
Ingenting. Foruten teksten på baksiden om opplaget og et ISBN- nummer er boken uforandret.

Kommer neste opplag til å hete Dynamisk Sportsskyting - slik blir du bedre?
Nei.
Uansett hva slags krumspring som foretas for å gjøre sporten mer "spiselig", skal denne boken - og tittelen - bli stående som et urørt bilde på hvordan verden var i 1993.

Hva slags nytte kan jeg ha av en nesten tredve år gammel bok?
Alt som står om trening, teknikk og prestasjoner er ting som absolutt er gyldige i dag også. Det som står om funksjonering og utstyr var med hensikt skrevet for å være så tidsuavhengig som mulig - og det er det også blitt. Alt i alt er det en bok jeg mener er like nyttig i dag som den gang.

Hva synes du selv om denne boken? (Vær ærlig nå!)
Jeg har lest den på nytt to ganger etter at jeg skrev den, med ca fem års mellomrom, og må innrømme at jeg blir ganske imponert hver gang. Dette er virkelig et prosjekt jeg er fornøyd med!

.

Hva synes du har endret seg i praktisk skyting på de siste årene?
De beste utøverne skyter helt klart raskere og bedre, beveger seg bedre og vi får håpe de også tenker riktigere.

Utstyrsmessig er det faktisk ikke så radikale endringer som en skulle ha ventet seg. Utstyrsendringene i tiåret før - fra 1983 til 1993 - var mye kraftigere. I 1983 skjøt alle med .45 1911, de fleste hadde fremdeles bare syvskudds magasiner, og det var knapt en kompensator å se. Ti års senere hadde alle som ville noe høytrykks .36-kalibers våpen med multiports kompensator, optisk sikte og 16+ magasiner - omtrent som open-skytterne i dag. Jeg tror imidlertid dagens åpne våpen har bedre holdbarhet enn for ti år siden. (men så skyter de jo reduserte ladninger også da...)

Standard-divisjonen som kom omtrent samtidig med boken var heldigvis en fornuftig demper på utstyrsracet, og det gledet meg å registrere at resultatlistene i standarddivisjonen ofte ble halvmeterlange og vel så det. Etter at boken kom ut har vi fått en drøss andre divisjoner også, hovedprinsippene i boken er like gyldige for disse.

Hvordan ble forsidebildet tatt?
Bildet er tatt av mesterfotografen Tom Riis, i atelieret hans i Skien.
Pistolen er en .38 super, ammunisjonen er vanlig 9mm løsammunisjon.
Tom satte opp en mengde blitzlamper, reflektorer og annet lysmesteri, koblet til en fotocelle.
Vi startet med å skyte i et helt mørkt rom, munningsflammen fikk fotocellen til å løse ut hele lysorgelet.

Det du ikke ser på bildet er Mads Aas som ligger på ryggen og holder en stang med fotocellen like under bildekanten.